Malurt I Begeret

  1. Malurt i begeret – Birkenesavisa
  2. Malurt i begeret hva betyr
  3. Malurt i begeret betydning
  4. Malurt i begeret - Rogalands Avis

Der var hun altså: Artemis. Et par årtusener hadde nok krevd sitt, men krafta var der - som ei spent stålfjær farer hun mot motstanderen med løfta våpen og fokusert blikk, i det gigantiske slagsmålet mellom guder og onde makter som relieffa i Pergamonalteret fra det nåværende Tyrkia framstiller. Det var på forrige ukes museums-fagtur til Berlin med gode kolleger jeg fikk møte henne. Men ukjent for meg var hun ikke, for hjemme har jeg også ei framstilling av Artemis. I 1944 malte Ålesunds-maleren Strømme dette bildet av henne og nymfene hennes, i det de oppdager en inntrenger. Historia er slik: Etter ei jakt forviller jegeren Akteon seg inn i en dal som var helliget jaktens gudinne Artemis. Innerst i skogen er det ei grotte, og der bader Artemis. Ingen skulle se henne naken, så når hun oppdager Akteon, blir hun rød av raseri. Uten forvarsel skaper hun han om til en hjort, og hundene hans river han i hjel. Mytetolkeren Terje Nordby tolker dette slik: Artemis straffet Akteon ved å skape jegeren om til byttet sitt.

Malurt i begeret – Birkenesavisa

Om Birkenesavisa Birkenesavisa er lokalavisa for Birkeland, Herefoss og Vegusdal i Birkenes kommune i Aust-Agder. Birkenesavisa kommer ut en gang i uka, og har et godkjent opplag på 1. 278 eksemplarer. Ansvarlig redaktør er Geir Willy Haugen. Kontakt oss Sentralbord: 37 27 90 50 Redaktør: 955 59 959 Annonser: 994 62 545 E-post: Birkenesavisa, Strøget 71, 4760 Birkeland Presseetikk Birkenesavisa er ei fri og uavhengig lokalavis som arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler. Birkenesavisa bruker informasjonskapsler (cookies) på for å gi deg tilgang til lokale nyhetssaker fra Birkenes, og tilby deg relevante annonser.

Malurt i begeret hva betyr

Malurt i begeret betydning

En annen side av historien kan være at det var så billig å lage absint. Vinbøndene i Frankrike var lei av at de tapte markedsandeler, og allierte seg med avholdsbevegelsen for å forby absint. Det klarte de til slutt, og i løpet av noen år var drikken forbudt i de fleste land i Europa. Forbudet har vart helt fram til våre dager, selv om absintfanatikerne har hatt muligheter i København med elleville absint-orgier på baren Kruts Carport. Drikken er tillatt igjen, dog med en betydelig reduksjon for øvre grense av thujon enn det som var vanlig før. I tillegg til malurt består drikken av anis og fenikkel, mens grønnfargen kommer fra klorofyll. Både Bohem og Père Kermann's Absinthe som nylig er lansert på det norske markedet, har fortsatt relativt høy alkoholstyrke. Bohem holder 55 prosent, mens Père Kermann er på 60 prosent. Begge må drikkes med is og aller helst med vann. 33319 Bohem Absinth (Likerka/Bairnsfather, Tjekkia) kr 336, 80 for 0, 5 liter (K) (N) Klar klorofyllgrønn som persille i sprit i gymnasets kjemitimer.

  1. Malurt i begeret – Birkenesavisa
  2. Neste sommer sesong 1
  3. Svenske kroner til norske
  4. Hva er ons
  5. Med tech test e
  6. Gratis annonser norge
  7. Høyt blodtrykk symptome
  8. Hvordan lage spill
  9. Statens vegvesen sandnessjøen 2019
  10. Malurt i begeret uttrykk
  11. Hvor stor båt kan du kjøre uten båtførerbevis

Malurt i begeret - Rogalands Avis

Absint ble så yndet at timene etter arbeidstid, mellom klokka 17 og 19, ble døpt til "den grønne timen", etter drikkens smaragdgrønne teint. Ritualer og galskap Den grønnlige drikken omtales ofte som likør, men absint er egentlig et brennevin; det sukres nemlig ikke under tapping. Drikken er imidlertid bitter og blandes derfor helst med sukkervann før den nytes. Til blandingen knyttes det mange ritualer, og disse har antakelig medvirket til absintens popularitet. Et ritual var blant annet å legge en sukkerbit på en spesiell absintskje, plassert over glasset, og sakte overrisle den med isvann. Etter hvert som sukkeret smeltet, dryppet blandingen ned i den anissmakende absinten og gjorde væsken gulgrønn og søtlig. – Det er også kjent at man tente på drinkens overflate. Dette var antakelig for å brenne av kjemiske gasser fra den sterke spriten. På 1800-tallet inneholdt nemlig absint rundt 80 prosent alkohol, og det var nok svært varierende hvor godt datidens sorter var destillert, påpeker Tom Tyrihjell.

Malurt Vitenskapelig(e) navn: Artemisia absinthium L, 1753 Norsk(e) navn: malurt Biologisk klassifikasjon: Rike: Planteriket Divisjon: Karplanter Klasse: Blomsterplanter Orden: Asterales Familie: Kurvplantefamilien Slekt: malurtslekta Habitat: terrestrisk Utbredelse: Europa og Sibir Malurt ( Artemisia absinthium L) er i slekt med burot og norsk malurt, blant mange andre. Malurt brukes som krydder, for eksempel i brennevin, både fersk i absint (forbudt i Frankrike fra 1915) og tørket i bitterdram. Hele urten har ytterst besk smak, og sprer en gjennomtrengende lukt hvis man maler den i stykker. Navnet «malurt» kommer av den påståtte, men tvilsomme evnen å kunne beskytte klær mot møll.

Han kom som en kikker og ikke for å ofre til guddommen i respekt for dyra han skulle drepe, slik jaktritualet var. Straffen hans ble å føle hvordan det er å være bytte. Artemis har gitt navn til en av urtene som vokser i urtehagen på Sunnmøre Museum: Artemisia absinthium, malurt. Heilt siden oldtida har denne planten vært brukt i Europa ved de fleste kvinnesykdommer: ved menssmerter, som prevensjon, men også for å framkalle abort. I Norge var den et av de mest brukte abortmidlene. Og om ikke kvinnene i Norden kjente den hellige Artemis, så var hun likevel nærværende gjennom denne planten. Naturgudinnen fra det gamle Hellas ga liv som de fødendes beskytter, og krevde liv som jaktens gudinne. Nå blomstrer malurten i urtehagen. Opprinnelig kommer den fra det østlige Middelhavet. Til Norden kom den med munkene i middelalderen. Etter hvert spredte den seg til folks hager både til pryd og nytte. Malurt smaker utrolig bittert, noe som har gitt navn til svenskenes bäska droppar og danskenes bjesk, som begge er malurtbrennevin.

På begynnelsen av 1900-tallet var absint blitt like populært i Spania som i Frankrike. Absinten spredte seg også til resten av Europa: Hans Jæger er portrettert med et absintglass i hånden, Oscar Wilde skrev om drikken, Edgar Degas skal ha tyllet i seg mengder, flere ble deliriske av den. Etter hvert ble absint ansett som et farlig og avhengighetsdannende hallusinogen. Stoffet tujon, som finnes i malurt, fikk skylden for effekten, men den høye alkoholprosenten på opp mot 80 prosent var nok vel så medvirkende. Rundt 1915 ble absint forbudt i USA og flere europeiske land på grunn av den antatte hallusinogene effekten. På slutten av 1980-tallet kom imidlertid brennevinet på markedet igjen – sterkt moderert – og kan i dag kjøpes på for eksempel Vinmonopolet. (Kilder:,, Wikipedia) PRODUKSJON: Pernod startet produksjonen av absint i Montfavet i 1805. Her sees destilleriet på et postkort begynnelsen av 1900-tallet. FOTO: Wikimedia

  1. Fjerne svettelukt fra klær uten å vaske
  2. Skattefradrag ved salg av bolig med tap